Forside    Kirkevekst    Data    Lydteknikk    Stikkordliste    Om Meg    Gjestebok    UK.gif

Et oppgjør med Post-pietismen

av Jan Einar Visnes Print  
04. des 2004 00:31

Pietismen som begrep ble vel kjent for flere år siden. Det beskriver en form for kristendom som er mere opptatt av et korrekt ytre. Den er lovisk i stilen, og veldig mye blir definert som synd fordi det kunne føre med seg mere alvorlige ting og utskeielser.

Foto: Elin

Spesielt i tradisjonelle kristne miljøer er denne form for kristendom litt lettere å gjenkjenne. Men i dag finner vi ikke så lett de utpregede pietister. De er blitt mere introverte og stilltiende godtar mye av det som ble offentlig fordømt tidligere. Derfor tror jeg at pietismen har forandret form i stor grad.

Post-pietismen

Jeg vil definere post-pietismen som en offisiell likgyldighet, men allikevel stille fordømmende. De utpregede pietister er blitt introverte.

Grunnen til dette er tror jeg, at en for sterk og dominerende pietisme har ført til et opprør mot denne utpregede formen for ytre from kristendom. Rebeller har satt på plass dette som opplevdes som en undertrykkelse. En annen grunn kan også være at voksen-generasjonen ikke har lykkes med å formidle en kristendom basert på fortrolig fellesskap med Gud. Og når fellesskapet med Gud blir borte, er det også lett å ty til opprør mot etablerte normer.

Så langt ser det ut til at opprøret mot pietismen har vunnet frem, på godt og vondt. De undertrykte har revet seg løs fra pietistenes domineringer, og pietistene har trekt seg tilbake i en resignasjon.

Å formidle evangeliet i en post-pietistisk tid

Samfunnet vårt har i stor grad avvist kristendommen med denne erfaringen av at den bare er en ytre form med mange strenge leveregler, pekefinger moral og "fy, fy...". Og det skal ikke mye sosiale ferdigheter og teft til for å gjenkjenne også den stiltiende fordømmelsen av de som ikke har et fromt og gudfryktig liv.

Hvordan skal vi kunne klare å formidle evangeliet om et Gudsnærvær til de som har avvist kristendommen i helhet og alt som har med Gud å gjøre? Jeg tor at vi først og fremst må ta et fullstendig oppgjør med pietismen og fokusere på det indre livet med Gud.

Paulus sier det samme også i sitt brev til Kolosserne 2,20-3,1:

Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: "Ta ikke", "smak ikke", "rør ikke"? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur. Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.

Vi kan ikke tillate oss å fordømme samfunnet og de som ikke lever helt i pakt med Guds gode vilje. De fortjener ikke fordømmelse, men de trenger vår velsignelse, vår omsorg, og en smak av himmel.

...og vi er satt til å forvalte Guds hærlighet...


Relaterte Artikler:
Google search:
Jan Einar Visnes
Internett/Google
Sponsorer: